Marokkansk myntete og berraden

Hva som skal i

Grunnlaget er kinesisk grønn te, som regel den rullede typen som kalles «gunpowder». Til den kommer en raus bunt fersk grønnmynte og sukker, ofte ganske mye. Noen familier tilsetter andre urter etter årstiden, for eksempel malurt om vinteren.

Slik lages den

Først skylles tebladene med litt kokende vann, som helles ut for å fjerne noe av bitterheten. Deretter kommer mynten, sukkeret og nytt kokende vann. Etter noen minutter skjenkes et glass som helles tilbake i kannen, noen ganger flere ganger, slik at alt blandes.

Så skjenkes teen fra høyt oppe, i en lang bue fra tuten ned i glasset. Det lufter teen og gir et lett skum på toppen. Glassene fylles vanligvis på mer enn én gang; tre runder er en vanlig skikk.

Berraden

I Marokko kalles tekannen berrad. Den klassiske formen har en rund kropp, et hvelvet lokk og en lang, buet tut laget for å skjenke fra høyt oppe. Mange er forsølvet eller av polert metall med gravert dekor. Berraden serveres på et brett med små dekorerte glass, og å lage te til gjestene er en æresoppgave i mange hjem.

En kort historie

Te antas å ha kommet til det marokkanske hoffet på 1700-tallet, men det ble en hverdagsdrikk først på 1800-tallet, da importen av kinesisk grønn te økte. En populær fortelling gir æren til britiske kjøpmenn som skal ha solgt overskuddste i marokkanske havner under Krimkrigen på 1850-tallet; historikere diskuterer detaljene. I dag er myntete den drikken som forbindes sterkest med marokkansk gjestfrihet.

Fra tebrettet til to motiver

To motiver tar utgangspunkt i tebrettet. On Hold. On Purpose. gjør en berrad med mynte om til en telefon med nummerskive, slik at ventingen i telefonkø blir en pause verdt å ta. Deep Steep gjør tekannen om til en ubåt og sender et marokkansk tekar på en uventet reise under overflaten.