Gnawamusikk: guembri, qraqeb og lila

Røttene

UNESCO, som førte gnawa inn på listen over menneskehetens immaterielle kulturarv i 2019, beskriver den som en helhet av musikalske framføringer, brorskapenes skikker og helbredende ritualer der det verdslige og det hellige blandes. Den vokste fram i samfunn av etterkommere etter slavegjorte mennesker, i hvert fall siden 1500-tallet, og tok underveis opp sufisk fromhet.

Instrumentene

Guembrien, også kalt gimbri eller sintir, er en langhalset lutt med en trekasse kledd med skinn og tre strenger av tarm. Den spilles av maâlem, mesteren, som leder gruppen og synger.

Rundt ham spiller musikerne qraqeb, store par av jernkastanjetter i hver hånd, og svarer på ropene hans. Den jevne, hypnotiske rytmen er laget for å bære tilhørerne i timevis.

Lila

Den sentrale seremonien er lila, en hel natt med musikk, røkelse, farger og dans der noen deltakere kan gå i transe. Den følger en rekkefølge av ånder og helgener, hver med sine egne sanger og farger. Lilaer holdes i hjem og i brorskapenes lokaler, for å helbrede, velsigne eller feire.

Fra ritual til festival

Gnawamusikere har lenge også spilt offentlig, på torg som Jemaa el-Fna i Marrakech. Siden 1998 har Gnaoua- og verdensmusikkfestivalen i Essaouira tatt mestrene med på scenen sammen med jazz-, blues- og andre musikere, og gnawa har blitt et møtested for musikere fra hele verden.

Fra qraqeb til krabbeklør

Mønsteret Clap Back gjør et par gnawa-qraqeb om til en krabbes klør: seremoniens metalliske slagverk tolket på nytt som en figur fra kysten.